Brenner for "sine" syke barn - Fagforbundet

Brenner for "sine" syke barn

Foreldrene ga dem fra seg, men renholderne Eli og Rita ved Søbstad sykehjem har tatt dem til seg. Hvert år kjører Eli Pettersen og Rita Bue buss til St. Petersburg for å dele ut klær, leker og utstyr til HIV-smittede barn.

Dette er våre barn, det føles i hvert fall som om de er våre unger, sier de to som har nylig kommet hjem fra sin årlige tur til Russland. Sammen med flere andre medlemmer i Fagforbundet har damene de siste årene besøkt infeksjonssykehuset i Russland som er lokalisert i storbyen St. Petersburg. Sykehuset er blant annet hjemmet til et trettitalls foreldreløse og HIV-smittede barn opp til tiårsalderen. Med buss bruker de åtte dager på turen østover, og transporten er fullastet med klær, leker, bleier, såpe, vaskepulver, godterier og vitaminer. Gavene fra de trofaste, trønderske støttespillerne har bidratt til et bedre liv for barn som både ble smittet og forlatt av aidssyke foreldre.

De positive forandringene vi har vært vitne, til skyldes til dels økonomiske oppgangstider i Russland, men også fordi vi har bidratt med penger, klær, leker og utstyr til sykehuset, sier Eli.  Det dreier seg om 30 syke barn som har svært lite. Vår hjelp har blant annet sørget for at de ikke ender opp som analfabeter.  Uten å kunne lese og skrive kommer du ikke langt i livet. For selv om de er smittet med HIV, kan de med medisinering leve et relativt langt liv, sier kollega Rita.
 
Tenker "julemesse" året rundt.
 
Hun var den første fra renholdsgruppa på Søbstad sykehjem i Trondheim som tok turen til Russland i 2000. Gjennom Judith
Refsnæs, ansvarlig for internasjonalt arbeid i Fagforbundet i Sør-Trøndelag, fikk Bue høre om støttearbeidet for ungene på infeksjonssykehuset. Sykehuset tar imot barn som har HIV fra hele Russland.

Da jeg kom tilbake til Norge, satt jeg igjen med et kaos av Iinntrykk. Forholdene var elendige, men heldigvis ikke så grusomme slik vi har sett på TV fra barnehjem i Romania.
 
Året etter *tok det av*, som Rita og Eli beskriver det: Sammen med renholdskollegene på Søbstad sykehjem pantet de flasker og leide ut solarium til inntekt for barna. De har strikket, sydd og kjøpt artikler til julemesser og utlodninger. De har solgt kaker og kaffe, og ikke minst samlet inn et utall svartsekker med klær og leker. Vaskepulver, såpe og bleier er dyrt i Russland, og de gjeve produktene til sykehusdriften har renholderne kjøpt eller fått fra andre sykehjemsansatte, pasienter, venner og kjente.

Vi er storkunder på Europris, for å si det sånn, ler Eli.  Jeg tenker *messe* hele tida, jeg ser etter ting jeg kan kjøpe til julemessa året rundt, forklarer Rita.
 
Ville etter å gi.
Sammen med Fagforbundets avdeling i Klæbu har de også kjøpt to Vaskemaskiner.  Pleierne vasket pasientenes klær for hånd. Meter på meter med klessnorer hang på kryss og tvers over lekeplassen, forklarer Eli.  Judith Refsnæs fra Fagforbundet har vært med i aksjonen i årevis, og hun forteller at kolleger og venner er overivrige etter å gi sitt bidrag.

Hvis du kommer "i skade" for å si at du samler inn barneklær til syke barn i Russland, blir du neddynget med klær. Folk er ville etter å gi.  Jeg har alltid stående en svartsekk på verandaen med klær, sånn har det blitt, understreker Rita.
 
Skitne sprøyter.
Historien om aidssyke barn i Russland startet på slutten av 80-tallet. Flere barn som var innlagt på sykehus, ble smittet med HIV som følge av urene sprøyter. I 1992 var det mellom 280 og 300 barn som ble smittet av det dødelige viruset. En journalist fra Trondheim kom i kontakt med Evgeni Voronin, overlege ved infeksjonssykehuset, som den gang sto fram og fortalte åpent om forholdene, hvordan ungene ble smittet og hva slags liv som ventet dem.  Barna ble utstøtt fra barnehage, skole og nærmiljø. Mange fedre taklet ikke presset og flyttet fra familien sin, mens mor satt igjen med et sykt barn. Sosialhjelpen til disse familiene var, og er, minimal, det samme var tilgangen på næringsrik mat og medisiner. Nesten halvparten av disse barna er i dag døde.

Problemet har imidlertid endret seg. Siden 1997 har det kommet nyfødte barn med hivvirus til sykehuset. De er født av prostituerte og narkomane mødre med aids, og som ikke ser seg i stand til å ta seg av ungen sin. Spedbarna blir derfor etterlatt på sykehuset og blir boende fordi ingen vil ha dem, sier Judith.
 
Botrening
De gode hjelperne i Trøndelag har derfor som mål at ungene skal få følelsen av et hjem.

I tillegg til at innsamlingsaksjonen har bidratt til mer mat og riktige medisiner, har pengene gått til å ansette lærere og pusse opp barneavdelingen. Pengene går også til leie av en leilighet der de større barna får trening i å bo. De lærer seg å vaske, handle og lage mat, hverdagssysler man må kunne den dagen de skal leve et selvstendig liv utenfor sykehuset. Vi hjelper også hjemmeboende barn slik at de får muligheten til å dra den lange turen til St. Petersburg med fly for å delta i aktiviteter og juletilstelninger, fortsetter Judith.  I tillegg er sykehuset i ferd med å bygge et eget hus, der ungene får sine egne rom.

Hva får dere igjen for dette?
Vi ser at det nytter, vi ser at det skjer en utvikling slik at ungene får et bedre liv.

En renholder har vel ikke skyhøy inntekt, hvorfor bruker dere tid og krefter på å samle inn penger til andre?  Jeg tror det er slik at mange av dem som tjener mye, blir mer egoistiske. Det er både artig og givende å hjelpe. Vi brenner for dette, sier Judith.  De retter en takk til ledelsen ved Søbstad sykehjem som legger til rette for at renholdspersonalet kan arrangere julemesser og utlodninger til inntekt for infeksjonssykehuset.

Hele artikkelen er hentet fra Ukeadressa.